---

Jeg ble født på Gjøvik sykehus 17. August 1984.  Jeg har en eldre og en yngre søster. De første 7 årene av livet bodde jeg på en gård på Østsinni, ikke langt fra Dokka i Nordre-Land kommune. Her startet skikarrieren med langrennski på jordet i tidlig alder.  Jeg merket fort at jeg likte bedre å kjøre ned bakken enn å gå opp. Hele familien var ski interessert og etter hvert tok vi turer til Aurdal i Valdres for større utfordringer. Jeg lærte fort og var hektet!

Da jeg var 7år flyttet familien til Gjøvik og bosatte oss med ”ski in- ski out” mulighet til byens alpinanlegg Hovdebakken. Dette gjorde det plutselig mulig for meg å dra på ski hver dag. Denne friheten gjorde at jeg mer eller mindre bodde i bakken hele vinteren, enten jeg var på trening, eller på egenhånd. Enkel tilgang på det jeg likte best i verden førte til at det ble utrolig mange og varierte timer med trening og lek på ski. Jeg har vært ekstremt heldig som har hatt en far som også har delt min lidenskap for ski. Han har siden starten vært treneren min og synkront med at jeg ble eldre og bedre oppgraderte han trenerutdannelsen sin. Etter hvert ble han utdannet på høyeste mulig nivå i Norge. Han lærte meg en god treningskultur fra starten av, og jeg kan ikke takke han nok for det. At han har fulgt opp og pushet meg har vært slitsomt, men helt avgjørende for min karriere.



Helt fra begynnelsen av hevdet jeg meg godt i kretssammenheng. Og i 12-13år alderen var jeg i norgestoppen i min aldersklasse og nådde et høydepunkt da jeg vant en landsdelsfinalen i Hurdal. Premien var en samling med landslaget. Det var utrolig stort å kunne trene sammen med mine største helter: Kjus, Aamodt, Buraas, Stiansen Strand Nilsen og Furuseth.

Jeg gikk gjennom  hovedlandsklassene uten seier. Mitt beste resultat derfra er et sølv i Super-G.

I 1999 begynte jeg på Norges Toppidresgymnas på Geilo. Der var alle de beste fra min aldersklasse samlet, og treningen ble mer strukturert enn tidligere. Etter første året på skigymnas kjørte jeg meg inn på juniorlandslaget.

Ettter 3 fantastiske år på NTG ble jeg tatt inn på Europacuplaget og reisebelastningen ble enda tøffere enn tidligere. Dette i tillegg til en jevn progresjon i løypa førte til at ski gikk fra å være en hobby til jobben min på heltid.

Jeg kvalifiserte meg til junior VM tre sesonger, der oppnådde jeg mange topp 10 plasseringer og tok en bronse i Maribor, Slovenia 2004.

I løpet av disse årene etablerte jeg meg i toppen av Europa Cupen og fikk min første seier, innendørs i Landgraaf, Nederland 2004.

2005 tok jeg mine første poeng i World Cup. I sesongens første slalåmrenn i Beaver Creek kjørte jeg meg ned til 8.plass. Jeg var endelig der! - Trodde jeg.. Selv om jeg kvalifiserte meg til OL,  slet jeg med å følge opp og klarte ikke å samle nok poeng til å etablere meg blant de 30 beste på rankinglista.

Sesongene som fulgte hoppet jeg litt frem og tilbake mellom å lykkes sporadisk i utfor, super- kombi og slalåm. Men lyktes ikke med å klamre meg helt fast i toppen.

Starten på 2007/08 sesongen var veldig lovede for meg. Jeg presterte bedre enn noensinne i alle grener og sanket WC poeng i samtlige av de første 6 rennene. Så, på et storslalåmrenn i Bad Kleinkircheim, stuket jeg skia i et slag og røk leddbåndet i kneet. Dette satte meg ut i hele desember og januar, kneet var vondt nesten hele vinteren og jeg klarte aldri å komme tilbake på samme nivå den sesongen.

I løpet av forrige sesong klarte jeg endelig å heve slalåm nivået mitt igjen og er nå ranket som verdens 25.  beste slalåmløper og 16. beste super-kombi løper.

Dette har gitt meg et godt fotfeste i eliten. Nå er det toppen som teller!